Soppinfisert verrucøst carcinom (H+E) (40X)
Kliniske opplysninger: En 72 år gammel mann hadde første gang 14 år tilbake fått ekstirpert en leukoplakisk forandring regio 37. Nå presenterte han seg med en rund, exofytisk (Latin: exo= ut; Gresk: phyllon= blad; vokser utover som en plante) 0,5 x 0,5 cm hvitlig, verrucøs tumor i samme region. Preparatet stammer herfra. Pasienten hadde også en lett elevert, hvitlig, verrucøs, 1 x 0,3 cm stor tumor regio 47.
Klinisk diagnose: Exofytisk tumor
Mikroskopisk undersøkelse: Mikroskopisk ses bredstilkede slimhinnepreparater hvis sterkt frembukede overflate utkles av flerlaget plateepitel med betydelig hyperparakeratose og forekomst av parakeratinfylte krypter. Epitelet prolifererer i dybden under dannelse av bredbjelket nettverk og tettstilte, brede tapper ("elefantføtter") med skyvende front mot bindevevet. Stratum spinosum fremtrer regulært og upåfallende over store områder, men stedvis finner man noe variasjon i cellenes størrelse, form og fargbarhet. Her ses også tallrike store mitosefigurer høyt i stratum spinosum og ned mot basalcellelaget. Dette opptrer i store områder med flere fiskestimlignende lag (basilær hyperplasi) og frembyr noe variasjon i cellers og kjerners større, form og fargbarhet (cellulær og nucleær polymorfi). Grensen mot det underliggende, løse bindevev er veldefinert. Man finner en liten øy av tumorvev nede i bindevevet, men for øvrig ingen sikker infiltrerende vekst. Bindevevet er løst strukturert og frembyr tallrike hyperemiske, dilaterte årer og diffus, mild til moderat infiltrasjon av lymfocytter og enkelte plasmaceller. Som et bifunn ses en del fingranulær og brokket sort fremmed substans forenlig med amalgamkomponenter. Nedover i preparatets stilk finner man bindevev med vekslende grad av mononucleær infiltrasjon.
Kommentar: Typisk for det verrucøse carcinom er dets exofytiske karakter og skyvende (ikke infiltrerende) begrensning mot bindevevet, hyperparakeratosen og i særdeleshet de parakeratinfylte krypter samt tumorvevets relativt høye differensiasjonsgrad (lett til moderat polymorfi) med relativt god lagdeling og ofte kun meget få mitoser.