Anatomisk retningsbeskrivelse
Det finnes en del ord og utrykk som beskriver den relative plasseringen av anatomiske elementer i forhold til hverandre. Det praktiske med en slik inndeling er at den er universell uansett hvilken posisjon kroppen befinner seg i og den gir en ganske presis angivelse av plasering av strukturer relativt til hverandre. For å angi hvor på kroppen en struktur ligger er det vanlig å ta utganspunkt i den anatomisk utgangsstilling slik du ser den angitt på bildet.
Superior og inferior betyr henholdsvis øvre og nedre del av kroppen. Utrykket kan også brukes om organsystemer slik som for eksempel den øvre og nedre delen av tarmen eller lungene. Kneet ligger for eksempel superiort for foten. Et alternativ er å bruke cranial og caudal som betyr henholdsvis hodeskalle (lat: cranuim) og hale (lat: cauda). En fordel med disse begrepene er at de er uavhengig om en person står eller ligger.
Posterior og anterior betyr henholdsvis forran og bak og brukes om til å angi en struktur plassering i kroppens frontalplan. Kroppen har en forside og en bakside og en anatomisk struktur angis om den ligger forran eller bak en annen. Et eksempel fra öret er at tragus er plassert anteriort for helix, men at meatus acusticus ligger posteriort for tragus. Et alternativ er å bruke ventral (magen lat: venter) og dorsal (ryggen lat: dorsum). Disse betegnelsene brukes hhv. når noe ligger på forsiden av kroppen eller på baksiden.
Proksimal og distal betyr nære og fjernt og brukes for det meste til å beskrive elementer i lemmene i forhold til resten av kroppen, men kan også beskrive andre organers relative plassering til hverandre som f.eks. at tynntarmen sitter proximalt for tykktarmen eller at arteriolene i lungene sitter distalt for trachea.
Lateral (utenfor) og medial (innenfor) brukes relativt til kroppens akse, dvs. en tenkt linje som går igjennom kroppen fra midt i hodet til ut mellom bena. Det yttre øret ligger lateralt for trommehinnen, men cochlea ligger medialt for trommehinnen. Betegnelsene brukes ofte om én side av kroppen da mange strukturer er bilatarale (finnes på begge sidene av kroppen). Man kan legge til sinistra eller dextra for å presisere ytterligere på hvilken side av kroppen strukturen ligger.
Dextra og sinistra (gjerne forkortet dex. og sin.) betyr henholdsvis høyre og venstre. Disse utrykkene brukes i en del litteratur der det er bilde av anatomiske strukturer hvor plassingen ikke alltid er åpenbar.
Apikal (på toppen/mot spissen) og basal (i bunnen). Den apikale (lat: apex) delen av lungen er inferiort for clavicula, den basale delen (lat: basis) ligger an mot diaphragma. Tuppen av en tannrot angis oftest som tannens apex.
For å plassere en anatomisk struktur eller patologisk prosess ytterligere kan det angis hvor på f.eks. et organ strukturen ligger ved å angi hvor den ligger i forhold til omliggende organer eller andre kjente strukturer på selve organet. Her er noen eksepler:
- Orbitalt om nære orbita
- Coronalt om nære kronedelen av en tann
- Cervicalt om nære halsen (lat: cervix) på aktuelle struktur (f.eks. cervix uteri = livmorhalsen, cervix på en tann = tannhalsen)
- Glutealt om nære glutealmuskulaturen
- Plantart om strukturen sitter på fotsålen (lat: planta pedis)
- Volart om det sitter inne i hånden (lat: vola)